Mona Ringvej

Kan man fortelle et lands historie gjennom et knippe individer? Hvem skal da få sine historier fortalt? I Landet mot nord gir Mona Ringvej både kjente og mer ukjente karakterer en plass. De som lager landet ved lov, som Magnus Lagabøte, men også de som lager det gjennom fortellinger, som Snorre og Camilla Collett. De som bare overlever i sagnene, som Jostedalsrypa, og de som glemmes. De som kom. De som dro. Og de som kom tilbake. Sammen danner de en vev av fortellinger om folket som har bosatt og beveget den nordlige kyststripen som ble et kongerike og en stat. Veien mot nord. Boken består av 22 minibiografier som elegant sys sammen til én fortelling - historien om Norge. Mona Ringvej er historiker, frilans bokanmelder og redaktør. Som forsker har hun jobbet med politisk idéhistorie i antikken og på 1700-1800- tallet. Hun har tidligere utgitt bøkene Makten og ordene. Demokrati og ytringsfrihet fra Athen til Eidsvoll (2011), og Marcus Thrane. Forbrytelse og straff (2014).

Landet mot nord

Ellen Krefting

Aina Nøding

Eighteenth-century periodicals as agents of change: Perspectives on Northern Enlightenment offers new accounts of the impact of Enlightenment ideas in Scandinavia, with a particular focus on the transnational and revolutionary role of the new periodical press.

Perspectives on Northern Enlightenment

Eighteenth-Century Periodicals as Agents of Change

Historien om demokratiet er ikke bare en fortelling om vekst der seierherrene hadde rett hele tiden. Her finner man også kamper i gråsonen, motstand, og en rekke glemte demokratiske nederlag. Tapte kamper der de som har vært utestengt fra maktens arenaer har vist politisk interesse og årvåkenhet, uten å finne et politisk utløp for dette. Fortidens forkjempere for disse tapte kampene blir i denne boken gjenstand for undersøkelser som ikke tar deres tap og glemsel som en selvfølge. Demokratiske kamper er blitt slått ned, ikke fordi forkjemperne tok feil, var for voldelige, apatiske eller politisk umodne, men fordi demokrati simpelthen aldri har vært noen lett kamp, og ofte er blitt møtt med motstand fra maktens korridorer. Slike kamper har vært utkjempet som slag for og med ordenes makt, først og fremst. I denne boken beskrives derfor øyeblikk i historien der ordenes makt har vært omstridt eller feiret, hatet og elsket: – Demokratiet i Athen, der folket hadde makten og borgerne tok ordet i forsamlingen. – Revolusjonen i Frankrike, der folket ble bedt om å tie etter flere års aktiv forsamlingsvirksomhet. – Våre egne menn på Eidsvoll, som sammen skapte en grunnlov ingen kunne ha laget alene. Felles for dem alle var at de produserte makt og politikk i møte med andre. Hvor er disse møteplassene i dag? Hvor er det blitt av folk? Mona Ringvej (f. 1970) er skribent i Aftenposten og historiker og forsker ved Universitetet i Oslo. Hennes doktoravhandling (2004) kretser rundt spørsmålet: Hvordan kan det ha seg at det plutselig oppstod demokrati i historien?

Mona Ringvej

About

Books

Join the club