Eivind Hofstad Evjemo

Hvordan sørger man i skyggen af en national sorg? I Velkommen til oss møder vi Arild og Sella, som på hver sin måde forholder sig til at have mistet en søn i en færgeulykke. Det er otte år siden at det skete, men efter 22. juli 2011 vækkes sorgen til live igen. Velkommen til oss er en roman om de mennesker, som befinder i udkanten af den nationale katastrofe, men alligevel trækkes med ind i det følelsesmæssige kaos. Det er også en kærlighedshistorie om to mennesker, som tvinges til at træffe de valge, som holder dem i live.

Velkommen til oss

Thea

"Og hun levde seg altfor sterkt inn i tanken på å være den som blir liggende igjen; å måtte være den som hører skrittene forsvinne, som hører heisplingets løfte om et annet liv, om ikke annet enn som et sug i magen, å være den som blir liggende og innvente øyeblikket da stillheten igjen inntar korridorene og rommene, å vite at man har en stemme og en kropp, men ingen steder å henvende seg. For hvem lytter?"

"Og Sella løftet hånden og vinket til ham, mente han fortjente en liten anerkjennelse tross alt, og satte for første gang opp det litt triste smilet som mange senere skulle oppfatte som så karakteristisk for akkurat henne."

"Ingen følger foreldrene gjennom disse stjerneklare nettene, hvor de fyller badekar og tenner stearinlys eller bare går og går og går mens de stadig forsøker å tømme seg for sorg."

"Men de ser det; det er døden som forsiktig åpner kvinnens hånd, det er døden som bukter seg i det ene øyelokket, som en frekk liten orm. (...) Barnet krøller seg sammen på bordet, hyler etter mor, mor, far, far, eller bare fyller lungene for å øve seg til et langt liv på jorden."

"Kim, helt åpen og fri i blikket, som selvfølgelig ikke tenkte over at han hadde femten sekunder igjen å leve, og heller ikke kunne vite at han med det skulle foregripe skjebnen til mannen, som syv år senere, akkurat kvart over to, var så uheldig å punktere framdekket utenfor posthuset i Norges hovedstad Oslo, og besluttet å trille sykkelen over Regjeringskvartalet, og på den måten ble sugd opp i en årsaksrekke som bare de levende kjenner slutten på, som ikke merket at det onde kamuflerte seg i den tre år gamle, punkterte herresykkelen, og førte ham til helvetes port, for å slippe ham av der."

"En slik lykkefølelse har for Sella alltid noe med tid å gjøre. Den brå følelsen av et sammenfall mellom et da og et nå, en følelse av at noe evig, liksom uforanderlig oppstår mellom det tapte og det levende. Det er det nærmeste hun kommer noe å tro på, og ettersom hun føler det, finnes det og kan ikke betviles, tenker hun, selv om det forsvinner med en gang Arild slipper hånden hennes ved postkassene og begynner å lete etter husnøkkelen.
Det er dét i henne som lever."

Velkommen til oss

Reviews