Kristie Cook

When Alexis Ames is attacked by creatures that can't be real, she decides it's time she learns who she really is, with or without the help of her mother, who guards their family's secrets closely. After meeting the inhumanly attractive, multi-talented Tristan Knight, however, Alexis retreats behind her facade of normalcy...until she discovers he's not exactly normal either. Then their secrets begin to unravel.Their union brings hope and promise to her family's secret society, the Angels' army, and to the future of mankind. But it also incites a dangerous pursuit by the enemy Satan's minions and Tristan's creators. After all, Alexis and Tristan are a match made in Heaven and in Hell.

Promise

Lindy

An excerpt:

  "A page turner is good, but if you breeze right through it, it's usually because it's just crappy writing." My heart plummeted to my feet.

"Alexis, you're being absurd. How old is your target reader?"

"Teens, I guess. Young Adult."

"I think I have a few more years of reading experience than they do. It's just right for them." He looked at me earnestly. I let out a deep breath and nodded. "My only problem... a witch and a werewolf? Puh-lease."

Promise er første bok i Soul Savers-serien. Jeg fikk ikke helt med meg greia med Soul Savers i boka, men det har ikke så mye å si -- selve boka likte jeg faktisk ganske godt.
 
Den handler om Alexis som bor sammen med moren sin. Begge har spesielle evner, blant annet kan kroppene deres lege seg selv kjempefort. Så de har flyttet rundt en del pga. fare for at folk skal se evnene deres. Alexis møter Tristan Knight på college og de blir etterhvert hodestups forelsket i hverandre. Alexis er litt Mary Sue, men det går greit egentlig.
 
Resten av boka skjer det utrolig mye, men jeg syntes ikke det var for mye. Det var definitivt en pageturner til tider. På mange måter minner denne boka meg veldig om Twilight, blant annet med forholdet til Alexis og Tristan. Men jeg tror faktisk jeg liker forholdet til Alexis og Tristan bedre enn Bella og Edward -- det virket litt mer likeverdig og de hadde en mer munter tone imellom seg, noe jeg syntes var morsomt å lese om.
 
Det er også ganske tydelig at forfatteren av boka er kristen, for Gud er nevnt ganske jevnt igjennom fortellingen. Jeg har ikke noe imot det i det hele tatt, og jeg tror ikke det kommer til å irritere folk som ikke er kristne, men tenkte jeg skulle opplyse om det.
 
Jeg har definitivt lyst til å lese Purpose etter den slutten som var i Promise.

Promise

Reviews