Maskeblomstfamilien

Lars Saabye Christensen har skrevet en roman om skam og identitet, mørk og annerledes i forhold til hans tidligere bøker. Handlingen er lagt til 60-årene og gatene bak Slottet. Den navnløse fortelleren beretter om oppveksten sin fra han var tolv til sytten i et hjem hvor det koker over av forstillelser og hemmeligheter. Faren hans, en patentingeniør, tar livet av seg på første side, og etter dette legger moren seg til for godt på det innerste rommet i leiligheten. Fortelleren vokser opp med en tante som ikke nødvendigvis gjør livet særlig lettere. Han referer til seg selv som "min fars rareste patent" og man forstår etter hvert at han muligens er litt kjønnsforvirret.